Nobels fredspris 2026 går til Navanethem «Navi» Pillay, en 85 år gammel sørafrikansk jurist som har brukt over et halvt århundre på å få folkerett og menneskerettigheter til å bety noe i praksis. Den norske Nobelkomiteen kunngjorde valget fredag 9. oktober, og torsdag 10. desember tar hun imot medaljen og diplomet i Oslo rådhus.
Begrunnelsen er kort: Pillay får prisen for sin innsats for fred og internasjonale rettsprinsipper. Bak de få ordene ligger en karriere som går fra forsvarsadvokat for apartheidmotstandere i Durban til dommersetet i FNs høyeste domstol.
Kort fortalt
- Vinner: Navanethem «Navi» Pillay fra Sør-Afrika, født 23. september 1941. Hun er 85 år.
- Kunngjort fredag 9. oktober 2026 av komiteleder Jørgen Watne Frydnes.
- Begrunnelse: innsats for fred og internasjonale rettsprinsipper.
- Utdeling: torsdag 10. desember 2026 i Oslo rådhus, på dødsdagen til Alfred Nobel.
- Prisen er en medalje, et diplom og 12 millioner svenske kroner.
Hvem er Navi Pillay
Pillay ble født i Durban i 1941, i en familie med indisk-tamilsk bakgrunn, og var ett av åtte søsken. Hun tok juss ved University of Natal og senere både mastergrad og doktorgrad ved Harvard. Under apartheid tok hun saker som få andre advokater ville ta. Hun forsvarte motstandere av regimet, blant dem Nelson Mandela, og arbeidet for rettighetene til de politiske fangene på Robben Island, slik VG oppsummerte karrieren hennes samme dag som prisen ble kunngjort.
I 1995 ble hun den første ikke-hvite kvinnen utnevnt til høyesterett i Sør-Afrika. Det var bare starten på en lang internasjonal karriere.
| Periode | Rolle |
|---|---|
| 1995 | Første ikke-hvite kvinne i Sør-Afrikas høyesterett |
| 1995–2003 | Dommer og senere president ved FN-tribunalet for Rwanda |
| 2003–2008 | Dommer ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) |
| 2008–2014 | FNs høykommissær for menneskerettigheter |
| 2021–2025 | Leder av FNs granskingskommisjon for de okkuperte palestinske områdene |
| I dag | Dommer ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i saken der Myanmar er anklaget for folkemord |
Hva Nobelkomiteen la vekt på
I pressemeldingen fra Den norske Nobelkomiteen trekkes særlig arbeidet ved Rwanda-tribunalet fram. Der var Pillay sentral da domstolen slo fast at voldtekt og seksuell vold kan være folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Den samme domstolen avsa også den første dommen for folkemord som bygde på propaganda alene.
Saken som gjorde Pillay kjent blant jurister over hele verden, var dommen mot Jean-Paul Akayesu i 1998, tidligere borgermester i Taba-kommunen i Rwanda. Det var første gang en internasjonal domstol dømte noen for folkemord, og første gang voldtekt ble definert som en del av et folkemord. Pillay satt i dommerpanelet. For mange av kvinnene som overlevde 1994, var det første gang et rettssystem tok det som hadde skjedd med dem, på alvor.
Komiteen roser henne for juridisk grundighet og moralsk klarhet, og for å ha bidratt til at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord blir straffeforfulgt. Hovedbudskapet er likevel større enn én person. Komiteen mener folkeretten er under press, og at fred ikke er mulig uten at rettsstaten respekteres. «Fred forutsetter rett», som det heter i begrunnelsen.
Pillays arbeid er en kilde til håp og inspirasjon for alle som forsøker å skape en fredeligere verden.
Jørgen Watne Frydnes, leder av Den norske Nobelkomiteen, ved kunngjøringen 9. oktober 2026
Kunngjøringen og de første reaksjonene
Pillay fikk beskjeden mens hun var i Nürnberg, i rettssalen der nazistenes ledere ble stilt for retten etter andre verdenskrig. Hun sa hun var dypt beæret og takknemlig, og tilegnet prisen alle som har overlevd internasjonale forbrytelser. Hun kalte den også den største og fineste utmerkelsen hun har mottatt.
Valget fikk bred støtte i Norge. Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerte og sa prisen kom på et tidspunkt der den internasjonale rettsordenen er under alvorlig press. Amnesty International Norge og Raftostiftelsen leste prisen som et signal til stormaktene om at folkeretten må gjelde for alle.
Reaksjonen fra Israel var den motsatte. Det israelske utenriksdepartementet fordømte tildelingen kraftig. Bakgrunnen er at kommisjonen Pillay ledet for FN, konkluderte med at Israel har begått folkemord mot palestinerne i Gaza. Israel avviser anklagen. Komiteen nevner granskingsarbeidet i pressemeldingen, men begrunnelsen for prisen er hele hennes juridiske livsverk.
Slik velges fredsprisvinneren
Nobels fredspris er den eneste av Nobelprisene som deles ut i Norge. Slik ville Alfred Nobel ha det, og testamentet hans fra 1895 ga Stortinget i oppgave å velge en komité på fem personer. Komiteen er formelt uavhengig av både Storting og regjering, og medlemmene oppnevnes for seks år om gangen. Siden 2024 har Jørgen Watne Frydnes vært leder.
Hvem som helst kan ikke nominere. Retten har blant andre nasjonalforsamlinger og regjeringer, professorer i blant annet historie, statsvitenskap og jus, tidligere prisvinnere og nåværende og tidligere komitémedlemmer. Komiteen drøfter kandidatene gjennom året, med hjelp fra Nobelinstituttets faste rådgivere, og fatter vedtaket kort tid før kunngjøringen i oktober.
Fredsprisen fyller 125 år
Fredsprisen ble delt ut første gang i 1901, og 2026 markerer dermed 125 år med prisen. Nominasjonsfristen er 31. januar, og i år vurderte komiteen 287 kandidater, ifølge VG. Listen holdes hemmelig i 50 år.
Prisen for 2025 gikk til den venezuelanske opposisjonslederen María Corina Machado. Pillay er dermed den andre kvinnen på rad som får prisen, og den første sørafrikaneren siden Nelson Mandela og F.W. de Klerk delte den i 1993.
Utdelingen 10. desember
Selve utdelingen skjer i Oslo rådhus torsdag 10. desember, datoen Alfred Nobel døde i 1896. Pillay mottar medalje, diplom og en pengepremie på 12 millioner svenske kroner. Det blir den første fredsprisseremonien etter at Haakon VIII ble konge. Les mer om kong Haakon og de første månedene på tronen.
Diplomet lages hvert år av en norsk kunstner, og kunstverket for årets diplom ble vist fram for første gang på Nobels Fredssenter dagen etter kunngjøringen. Fredssenteret har flere arrangementer om årets prisvinner utover høsten, blant annet en kveld 18. november.
| Dato | Hva skjer |
|---|---|
| Fredag 9. oktober | Kunngjøring av fredsprisvinneren i Oslo |
| Lørdag 10. oktober | Diplomkunsten vises fram på Nobels Fredssenter |
| Onsdag 18. november | Kveldsarrangement om fredsprisen på Fredssenteret |
| Torsdag 10. desember | Prisutdeling i Oslo rådhus |
Ofte stilte spørsmål
Hvem fikk Nobels fredspris 2026?
Prisen gikk til Navanethem «Navi» Pillay fra Sør-Afrika, tidligere FNs høykommissær for menneskerettigheter og i dag dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag.
Hvorfor fikk Navi Pillay fredsprisen?
Den norske Nobelkomiteen ga henne prisen for innsatsen for fred og internasjonale rettsprinsipper, blant annet arbeidet som gjorde at voldtekt kunne straffes som folkemord ved Rwanda-tribunalet.
Når deles fredsprisen ut i 2026?
Utdelingen skjer i Oslo rådhus torsdag 10. desember 2026.
Hvor mye penger får fredsprisvinneren?
Prisen er på 12 millioner svenske kroner, i tillegg til medalje og diplom.
Hvem vant fredsprisen i 2025?
Fredsprisen for 2025 gikk til María Corina Machado fra Venezuela.




