Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2027 holdes mandag 13. september 2027. Datoen ble fastsatt i statsråd torsdag 7. mai 2026, opplyser Valgdirektoratet, og kommuner som vil, kan i tillegg åpne valglokalene søndag 12. september. Fra publiseringsdagen er det 317 dager igjen.
Valget blir det første lokalvalget etter den nye valgloven, og det første der de 15 fylkene fra 2024 har sittet en hel periode. Her er datoene, hvem som får stemme, hva som er endret siden 2023 og hvordan partiene sto da.
Kort fortalt
- Valgdag: mandag 13. september 2027. Noen kommuner har også valg søndag 12. september.
- Forhåndsstemming: tirsdag 10. august til og med fredag 10. september 2027. Tidligstemming fra 1. juli.
- Stemmerett: fylt 18 år innen utgangen av 2027, altså født i 2009 eller tidligere. Ingen stemmerett for 16-åringer.
- Utenlandske statsborgere stemmer hvis de har vært folkeregistrert bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Nordiske borgere må være registrert senest 30. juni.
- I 2023 ble Høyre største parti i kommunestyrevalget med 25,9 prosent, foran Arbeiderpartiet med 21,6 prosent.
Valgdagen er mandag 13. september 2027
Valgloven sier at fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal holdes på samme mandag i september hvert fjerde år, i det andre året av stortingsperioden. Kongen i statsråd fastsetter selve dagen, går det fram av valgloven § 9-1. Forrige gang var mandag 11. september 2023.
Kommunestyret kan selv vedta at det skal være valg også søndagen før, altså 12. september 2027, på ett eller flere steder i kommunen. Søndagen og mandagen utgjør da til sammen valgtinget. Kommunen må gi beskjed til Valgdirektoratet innen 31. mai i valgåret, så hvilke kommuner som får søndagsvalg, blir først kjent til våren.
Det er to valg samme dag, med to stemmesedler: ett til kommunestyret og ett til fylkestinget. Oslo er både kommune og fylke og har bare bystyrevalg.
Viktige datoer og frister
| Dato | Hva skjer |
|---|---|
| Lørdag 2. januar 2027 | Kommunene og fylkeskommunene har fått manntallet for valgåret |
| Onsdag 31. mars 2027 kl. 12.00 | Frist for partier og grupper til å levere listeforslag |
| Mandag 31. mai 2027 | Frist for kommunene til å melde fra om søndagsvalg |
| Onsdag 30. juni 2027 | Siste dag nordiske borgere kan bli folkeregistrert bosatt for å få stemmerett |
| Torsdag 1. juli til mandag 9. august | Tidligstemming for velgere som ikke kan stemme i den ordinære perioden |
| Tirsdag 10. august til fredag 10. september | Ordinær forhåndsstemming i alle kommuner (32 dager) |
| Torsdag 9. september kl. 12.00 | Frist for å søke om å stemme hjemme ved sykdom eller uførhet |
| Søndag 12. september | Valg i kommuner som har vedtatt søndagsåpent |
| Mandag 13. september | Valgdag i hele landet |
Fristen for listeforslag er klokken 12 den 31. mars i valgåret, og ved kommunestyrevalg kan kommunestyret flytte den til 30. april hvis færre enn to lister er levert. Et listeforslag til kommunestyre eller fylkesting må ha minst sju kandidater, ifølge valgloven. Valgdirektoratet har egne sider om kravene for dem som vil stille.
Forhåndsstemmingen er blitt den vanlige måten å stemme på. I kommunestyrevalget 2023 kom 1 325 002 av 2 699 900 stemmer inn på forhånd, eller om lag 49 prosent, viser tallene på valgresultat.no. Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune og må vise legitimasjon. Planlegger du ferie i august, er det greit å vite at tidligstemmingen fra 1. juli bare gjelder dem som ikke kan stemme senere, og at du da må kontakte kommunen selv. Datoene for sommer og fridager neste år finner du i oversikten over helligdager og fridager i 2027.
Hvem kan stemme
Norske statsborgere har stemmerett hvis de har fylt 18 år eller fyller 18 år innen utgangen av 2027, og hvis de er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Det betyr at alle født i 2009 eller tidligere kan stemme, også de som først har bursdag i desember, slik valgloven § 2-2 er formulert.
Lokalvalg skiller seg fra stortingsvalg på ett viktig punkt: også utenlandske statsborgere kan stemme. Kravet er at de har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, altså sammenhengende fra 13. september 2024. Borgere av et annet nordisk land får stemmerett hvis de er registrert som bosatt senest 30. juni 2027.
Du stemmer i kommunen der du er manntallsført, og manntallet bygger på Folkeregisteret. Har du flyttet uten å melde flytting, kan du derfor stå i manntallet i feil kommune. Forhåndsstemmer du i en annen kommune, sendes stemmen hjem til din egen.
Hva med 16-åringer?
Det blir ingen stemmerett for 16- og 17-åringer i 2027. Onsdag 1. juni 2022 stemte Stortinget over et forslag fra Venstre om å senke stemmerettsalderen ved lokalvalg til 16 år. Forslaget falt med 78 mot 88 stemmer, viser saken på stortinget.no. Høyre, Senterpartiet, Frp og KrF var imot, skrev NTB.
Da den nye valgloven ble vedtatt året etter, var 16 år heller ikke med, selv om valglovutvalget hadde foreslått det, skriver Store norske leksikon. Drøyt ti år før voteringen i 2022 fikk 16- og 17-åringer i flere kommuner stemme i et prøveprosjekt, men ordningen ble ikke gjort permanent.
Forslag om å fjerne utlendingers stemmerett
Onsdag 7. oktober 2026 la fem stortingsrepresentanter, blant dem Erlend Wiborg og Per-Willy Amundsen, fram et forslag om at stemmeretten ved lokalvalg skal følge reglene for stortingsvalg. Det ville bety at bare norske statsborgere kan stemme. Forslagsstillerne ønsker at endringen skal gjelde fra 1. januar 2027, viser Dokument 8:13 L (2026-2027). Per 24. oktober er forslaget ikke behandlet i Stortinget, og reglene i tabellen over gjelder fram til et eventuelt vedtak.
Nytt siden 2023: valgloven fra 2024
Lokalvalget i 2023 ble holdt etter valgloven fra 2002. Den nye loven ble vedtatt 16. juni 2023 og trådte i kraft 1. mai 2024. Stortingsvalget i 2025 var det første valget etter de nye reglene, skriver Store norske leksikon, og 2027 blir dermed første kommune- og fylkestingsvalg.
Det som merkes best for velgere og medier, er fristen for resultater. Det er forbudt å publisere valgdagsmålinger og resultater før kl. 21.00 på valgdagen, uansett om valglokalene i en kommune stenger tidligere. Ordningen der mediene fikk foreløpige tall halvannen time før valglokalene stengte, er borte. Samtidig er det kommet strengere krav til åpenhet under opptellingen, og klager på valget behandles nå av Riksvalgstyret, som Stortinget oppnevner. Dette gikk departementet gjennom i et informasjonsskriv til kommunene i juli 2024.
Selve stemmeseddelen fungerer som før. Ved kommunestyrevalg kan du gi personstemmer til kandidater på listen du stemmer på, og føre opp kandidater fra andre lister, såkalte slengere. Antallet slengere kan tilsvare en firedel av medlemmene i kommunestyret, men du kan alltid gi minst fem. Hver slenger flytter en listestemme over til den andre listen. Partiene kan gi de øverste kandidatene stemmetillegg på 25 prosent av listens stemmetall. Ved fylkestingsvalg kan du bare gi personstemmer til kandidater på den listen du bruker, og en kandidat må ha personstemmer fra minst 8 prosent av listens velgere for å rykke opp.
Departementet sendte 22. juni 2026 forslag til endringer i valgforskriften på høring, opplyser Valgdirektoratet. Endringene gjelder praktiske og tekniske regler for gjennomføringen. Hva som blir vedtatt før valget, er ikke klart per 24. oktober.
Fylker og kommuner: dette er endret
Fylkestingsvalget i 2023 var det første med den nye fylkesinndelingen. Viken ble delt i Østfold, Akershus og Buskerud, Vestfold og Telemark ble to fylker igjen, og det samme ble Troms og Finnmark. Fra 1. januar 2024 har Norge 15 fylker og 357 kommuner, etter at Haram ble skilt ut fra Ålesund, skriver Store norske leksikon. I 2027 velges fylkesting i 14 fylker, siden Oslo ikke har eget fylkesting. I 2023 ble det valgt 664 fylkestingsrepresentanter.
To vedtak gir nye grenser fra 1. januar 2028, altså etter valget:
- Moskenes og Vestvågøy i Lofoten slås sammen til Vest-Lofoten kommune, med kommunenummer 1876. Sammenslåingen ble vedtatt 12. september 2025, og navnet ble fastsatt i oktober samme år, opplyste Kommunal- og distriktsdepartementet.
- Gran kommune bytter fra Innlandet til Akershus. Stortinget vedtok fylkesbyttet og tilhørende endringer i valgloven i mai 2026, ifølge stortinget.no.
Hvordan disse endringene praktisk påvirker hvilket kommunestyre og fylkesting velgerne i de berørte kommunene stemmer til i 2027, går ikke fram av vedtakene vi har gått gjennom. Det bør avklares av kommunene og Valgdirektoratet i god tid før listefristen.
Slik gikk valget i 2023
Høyre vant kommunestyrevalget 2023 med 25,9 prosent av stemmene på landsbasis, en fremgang på 5,8 prosentpoeng fra 2019. Arbeiderpartiet fikk 21,6 prosent og tapte 3,2 poeng, mens Senterpartiet falt 6,2 poeng til 8,2 prosent. Fremskrittspartiet gikk fram 3,1 poeng, viser Valgdirektoratets resultattjeneste.
| Parti | Prosent 2023 | Endring fra 2019 (poeng) | Kommunestyremandater |
|---|---|---|---|
| Høyre | 25,9 | +5,8 | 1 851 |
| Arbeiderpartiet | 21,6 | -3,2 | 2 263 |
| Fremskrittspartiet | 11,3 | +3,1 | 1 007 |
| Senterpartiet | 8,2 | -6,2 | 1 485 |
| SV | 6,9 | +0,8 | 531 |
| Venstre | 5,0 | +1,1 | 309 |
| Miljøpartiet De Grønne | 4,2 | -2,6 | 169 |
| Kristelig Folkeparti | 4,0 | 0,0 | 396 |
| Rødt | 3,5 | -0,3 | 205 |
| Industri- og Næringspartiet | 3,0 | ny | 238 |
| Pensjonistpartiet | 1,5 | +0,4 | 84 |
Tabellen viser partienes egne lister. Lokale lister og felleslister er ikke tatt med, så summen blir ikke 100. Mandattallene er antall kommunestyrerepresentanter partiet fikk i alle landets kommuner til sammen.
I fylkestingsvalget var bildet likt: Høyre fikk 25,5 prosent, Arbeiderpartiet 21,8, Frp 12,5 og Senterpartiet 8,6 prosent. Industri- og Næringspartiet, som stilte for første gang, fikk 4,3 prosent i fylkestingsvalget og 3,0 prosent i kommunestyrevalget.
Valgdeltakelsen var 62,4 prosent i kommunestyrevalget og 57,5 prosent i fylkestingsvalget, ifølge SSB. Til sammenligning stemte 77,2 prosent ved stortingsvalget i 2021. Andelen kvinner i kommunestyrene var 40,7 prosent, og 37 prosent av ordførerne var kvinner, en ny rekord.
Resultatene fra 2023 er utgangspunktet for neste år, men sier lite om utfallet. Partienes oppslutning har endret seg mye mellom lokalvalg tidligere, og lokale saker veier tungt. Vi tar ikke med meningsmålinger her.
Dette betyr det for deg
Kommunestyret og fylkestinget bestemmer over mye av det du merker i hverdagen: skole, barnehage, eldreomsorg, vei og kollektivtransport, eiendomsskatt og kommunale avgifter. Rammene for kommuneøkonomien settes i statsbudsjettet. Les mer om statsbudsjettet for 2027.
Det praktiske er enkelt. Sjekk i god tid at adressen din i Folkeregisteret er riktig. Ta med legitimasjon når du stemmer. Er du utenlandsk statsborger, sjekk om du har tre års sammenhengende registrert botid innen valgdagen. Og vil du stille til valg selv, må du snakke med et parti eller en liste lenge før fristen 31. mars.
Nye frister og vedtak om valget dekker vi fortløpende på nyhetssidene våre.
Ofte stilte spørsmål
Når er kommunevalget 2027?
Valgdagen er mandag 13. september 2027. Enkelte kommuner holder også valg søndag 12. september. Du kan forhåndsstemme fra tirsdag 10. august til og med fredag 10. september 2027.
Kan 16-åringer stemme ved kommunevalget 2027?
Nei. Du må ha fylt 18 år eller fylle 18 år innen utgangen av 2027, altså være født i 2009 eller tidligere. Stortinget stemte ned et forslag om stemmerett for 16-åringer i 2022.
Kan utlendinger stemme ved lokalvalg?
Ja, hvis de har vært folkeregistrert bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Nordiske borgere må være registrert som bosatt senest 30. juni 2027. Et forslag om å fjerne denne stemmeretten ble lagt fram i Stortinget 7. oktober 2026, men er ikke behandlet per 24. oktober.
Hvem vant kommunevalget i 2023?
Høyre ble største parti med 25,9 prosent av stemmene i kommunestyrevalget, foran Arbeiderpartiet med 21,6 prosent. Fremskrittspartiet fikk 11,3 og Senterpartiet 8,2 prosent.
Hvor mange fylker velger fylkesting i 2027?
Fjorten. Norge har 15 fylker, men Oslo har ikke eget fylkesting. Bystyret i Oslo har både kommunale og fylkeskommunale oppgaver.
