Kong Haakon VIII har vært Norges konge i snart to måneder. Han overtok tronen fredag 28. august 2026, den morgenen kong Harald V døde på Rikshospitalet, og fire dager senere avla han ed i Stortinget. Per 26. oktober er han 53 år.
Han har ventet på oppgaven i 35 år, siden han ble kronprins som 17-åring i januar 1991. Programmet de første ukene har gitt et bilde av prioriteringene hans, med beredskap, Nord-Norge og unge mennesker høyt oppe. Her er bakgrunnen hans og det som har skjedd siden tronskiftet.
Kort fortalt
- Født fredag 20. juli 1973 på Rikshospitalet i Oslo. Han er 53 år.
- Konge fra 28. august 2026 med navnet Haakon VIII og valgspråket «Alt for Norge».
- Avla ed i Stortinget tirsdag 1. september 2026.
- Gift med dronning Mette-Marit siden 25. august 2001. Far til kronprinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus.
- Utdannet ved Sjøkrigsskolen, UC Berkeley og London School of Economics.
Kong Harald døde, og Haakon ble konge samme morgen
Kong Harald V sovnet inn på Rikshospitalet fredag 28. august kl. 06.35, meldte Kongehuset. Etter Grunnloven går tronen videre i samme øyeblikk, uten seremoni. Senere samme formiddag satt den nye kongen i ekstraordinært statsråd på Slottet og meddelte regjeringen at faren var død, går det fram av protokollen fra statsrådet.
Der kunngjorde han også navnet og valgspråket. Han ville bli Haakon den åttende, etter oldefaren Haakon VII, som kom til Norge i 1905, skrev Altinget.
Jeg vil ta navnet Haakon VIII og vil videreføre det samme valgspråket som min far, bestefar og oldefar valgte
Kong Haakon i statsrådet 28. august 2026, gjengitt av Altinget
Valgspråket er «Alt for Norge», det samme som Haakon VII, Olav V og Harald V brukte, bekrefter Kongehuset. Samtidig ble Mette-Marit dronning og Ingrid Alexandra kronprinsesse. Sonja beholder tittelen dronning.
Eden i Stortinget 1. september
Tirsdag 1. september avla kongen eden som Grunnloven § 9 krever. Det skjedde fire dager etter dødsfallet, samme tidsrom som da kong Harald sverget i Stortinget 21. januar 1991, etter at kong Olav døde, skriver Stortinget. Eden lyder slik: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»
Stortingspresident Masud Gharahkhani minnet kong Harald, og salen holdt ett minutts stillhet. kronprinsesse Ingrid Alexandra fulgte kongen, mens dronning Sonja og prins Sverre Magnus så seremonien fra salen. Dronning Mette-Marit måtte melde forfall. Slottet opplyste at hun hadde hatt komplikasjoner etter lungetransplantasjonen, også den dagen, og måtte observeres (pressemelding).
I erklæringen sin knyttet kongen seg til de tre kongene før ham og sa at han håpet det gode forholdet til Stortinget kunne opprettholdes og utvikles videre.
Dronningen og jeg vil bekrefte at vi stiller oss til disposisjon for å utføre vår gjerning for land og folk.
Kong Haakon i erklæringen til Stortinget 1. september 2026, gjengitt av Stortinget
Onsdag 9. september ble kong Harald bisatt fra Oslo domkirke. Hoffsorgen varte til fredag 9. oktober, og i den perioden ble det ikke satt opp vanlige offisielle oppdrag, skrev Adresseavisen. De konstitusjonelle pliktene gikk likevel som før.
Oppvekst på Skaugum
Haakon Magnus ble født på Rikshospitalet i Oslo fredag 20. juli 1973 og døpt 20. september samme år, skriver Store norske leksikon. Han er sønn av kong Harald og dronning Sonja og vokste opp på Skaugum i Asker sammen med storesøsteren prinsesse Märtha Louise, som er to år eldre. Som barn var han opptatt av vannsport, friluftsliv og musikk, ifølge biografien på kongehuset.no.
Han gikk på Smestad skole i Oslo og tok artium ved Kristelig Gymnasium i 1992. Da var han allerede kronprins. Farfaren, kong Olav V, døde torsdag 17. januar 1991, og Harald ble konge. Lørdag 20. juli samme år fylte Haakon 18 år. Samme dag satt han i statsråd for første gang og holdt sin første offisielle tale, på Akershus slott.
Sjøkrigsskolen, Berkeley og LSE
Etter skolen valgte han Forsvaret. Han gikk befalsskole fra 1992 til 1993 og deretter tre år på Sjøkrigsskolen i Bergen, fra 1993 til 1996, ifølge SNL. Han har også et praktisk år som nestkommanderende om bord på et av Sjøforsvarets større fartøy. Som konge er han øverste befalingsmann, med grad som admiral i Sjøforsvaret og general i Hæren og Luftforsvaret.
Høsten 1996 begynte han ved University of California, Berkeley, og tok en bachelorgrad i statsvitenskap der i 1999. Samme høst var han praktikant ved Norges FN-delegasjon i New York. Han tok aspirantkurset i Utenriksdepartementet og fullførte i 2003 en mastergrad i utviklingsstudier ved London School of Economics, med internasjonal handel og Afrika som spesialfelt, ifølge Kongehuset.
| År | Utdanning |
|---|---|
| 1992 | Artium, Kristelig Gymnasium i Oslo |
| 1992 til 1993 | Befalsskole i Sjøforsvaret |
| 1993 til 1996 | Sjøkrigsskolen i Bergen |
| 1999 | Bachelor i statsvitenskap, UC Berkeley |
| 2000 til 2001 | Aspirantkurset i Utenriksdepartementet |
| 2003 | Master i utviklingsstudier, London School of Economics |
Familien
Lørdag 25. august 2001 giftet han seg med Mette-Marit Tjessem Høiby i Oslo domkirke. Biskop Gunnar Stålsett viet paret, og de flyttet etter hvert til Skaugum. I august i år hadde de vært gift i 25 år. Les mer om dronning Mette-Marit i vår egen profil.
Paret har to barn sammen. kronprinsesse Ingrid Alexandra er født 21. januar 2004 og er 22 år. Hun er nå først i arverekken og har fulgt faren både ved edsavleggelsen og ved åpningen av Stortinget. Prins Sverre Magnus er født 3. desember 2005 og er 20 år. Dronningens eldste sønn, Marius Borg Høiby, vokste opp med søsknene og har ingen kongelig tittel; straffesaken mot ham omtaler vi i egen sak.
Dronningen er fortsatt i rehabilitering etter lungetransplantasjonen i juni og har ifølge Slottet i utgangspunktet ikke offisielt program før neste sommer. Kongen skal heller ikke ha store offisielle reiser eller statsbesøk i høst og vinter, skrev VG 7. oktober. Under stortingsmiddagen 22. oktober sa kongen at det går framover med henne, ifølge VG.
35 år som kronprins
Fra 18-årsdagen kunne han møte i statsråd og overta som regent når kongen var syk eller på reise. Første gang han ledet statsrådet som kronprinsregent, var fredag 22. mai 1992, skriver Kongehuset. Da kong Harald ble operert for kreft i november 2003 og trengte lang rekonvalesens, var det Haakon som holdt nyttårstalen det året, ifølge SNL. I 2020 åpnet han Stortinget som regent for første gang.
De offisielle sakene hans har særlig handlet om unge, utvikling og næringsliv. Han ble goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram UNDP i 2003, var med i nettverket Young Global Leaders fra 2005 til 2010 og var i 2006 med på å grunnlegge Global Dignity, som arbeider mot mobbing og diskriminering. I 2012 tok han initiativ til SIKT, en årlig konferanse for opptil 200 unge ledere. Hav, polarområdene, natur og klima er også nevnt som interessefelt i biografien.
SIKT blir ikke videreført i dagens form. Årets konferanse ble avlyst som følge av tronskiftet, opplyste Slottet 2. oktober. De kongelige beskytterskapene falt også bort, slik skikken er, men ordningen fortsetter, og organisasjoner kan søke på nytt, ifølge Kongehuset.
De første ukene som konge
Kongens oppgaver står i Grunnloven. Han leder statsrådet, åpner Stortinget, tar imot nye ambassadører og gir oppdraget om å danne regjering etter valg. Den utøvende makten ligger hos «Kongen i statsråd», altså konge og regjering sammen, forklarer Kongehuset. Dette er de viktigste oppdragene fram til nå:
| Dato | Hendelse |
|---|---|
| Fredag 28. august | Blir konge, kunngjør navn og valgspråk i statsråd |
| Tirsdag 1. september | Avlegger ed i Stortinget |
| Onsdag 9. september | Kong Harald bisettes fra Oslo domkirke |
| Torsdag 24. september | Første høytidelige audiens: ambassadørene fra Italia, Island, Danmark og Litauen |
| Torsdag 24. september | Besøker kongeskipet Norge ved sesongslutt |
| Fredag 2. oktober | Leder statsråd og åpner det 171. storting |
| Torsdag 8. oktober | Finlands president Alexander Stubb i audiens |
| Tirsdag 13. oktober | Første offisielle reise ut i landet: Narvik og Sør-Varanger |
| Onsdag 14. oktober | Besøker grensekommissariatet og Finnmarksbrigaden |
| Søndag 18. oktober | Bøssebærer for TV-aksjonen på Kvitsøy |
| Tirsdag 20. oktober | Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i audiens |
| Torsdag 22. oktober | Vertskap for stortingsmiddagen på Slottet |
Åpningen av Stortinget
Fredag 2. oktober åpnet han det 171. storting, med kronprinsessen ved sin side. Statsminister Jonas Gahr Støre ga ham trontalen i salen, og etterpå la samferdselsminister Kamzy Gunaratnam fram beretningen om rikets tilstand. Det var 35 år siden kong Harald åpnet sitt første storting som konge, det 136. i rekken, skriver Kongehuset.
Nordover først
Det var ikke tilfeldig at den første reisen gikk til Nord-Norge. Tirsdag 13. oktober var han i Narvik, en av fire nordiske havner som tar imot allierte forsterkninger. Han besøkte øyenvitnet Magne Øymo i Bjerkvik, la ned krans ved frihetsmonumentet ved Narviksenteret og snakket med unge om demokratisk beredskap, ifølge Kongehuset. På Rådhusplassen takket han folk for at de hadde delt sorgen etter kong Harald.
Når vi er mange som deler på sorgen, blir den lettere å bære.
Kong Haakon på Rådhusplassen i Narvik 13. oktober 2026, ifølge kongehuset.no
I Narvik sa han at det var viktig for ham å komme til Nord-Norge i totalforsvarsåret 2026. Samme ettermiddag dro han videre til Jegerbataljonen i Sør-Varanger for å møte befal og vernepliktige. Onsdag 14. oktober besøkte han Finnmark politidistrikt og grensekommissariatet, før han dro til hovedkvarteret for Finnmarksbrigaden på Porsangmoen, ifølge Kongehuset.
Audienser og dugnad
Torsdag 8. oktober tok han imot Finlands president Alexander Stubb (Kongehuset). Tirsdag 20. oktober kom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i audiens i Fugleværelset på Slottet, under et besøk der Norge og Finland var vertskap for samtaler om Ukraina, ifølge Kongehuset.
Søndagen før gikk han med bøsse for TV-aksjonen på Kvitsøy i Rogaland. Kongen er årets beskytter for aksjonen, som i 2026 går til Flyktninghjelpen. Første gang TV-aksjonen ble arrangert, i 1974, var beskytteren kronprinsesse Sonja, minner Kongehuset om. Torsdag 22. oktober var han vert for den 108. stortingsmiddagen på Slottet, sammen med kronprinsessen og dronning Sonja (Kongehuset).
Etter tradisjonen er det kongen som holder nyttårstalen 31. desember. Flere profiler fra kongefamilien finner du på kjendissidene våre.
Ofte stilte spørsmål
Hvor gammel er kong Haakon?
Kong Haakon er født 20. juli 1973 og er 53 år. Han var 53 år da han ble konge 28. august 2026, og fyller 54 år 20. juli 2027.
Hva er kong Haakons valgspråk?
Valgspråket er «Alt for Norge». Det er det samme som faren Harald V, farfaren Olav V og oldefaren Haakon VII brukte. Han kunngjorde det i statsrådet 28. august 2026.
Hvorfor heter han Haakon VIII?
Nummereringen følger de norske kongene med navnet Haakon helt tilbake til middelalderen. Den forrige var oldefaren Haakon VII, som var konge fra 1905 til 1957.
Når avla kong Haakon ed?
Han avla eden etter Grunnloven § 9 i Stortinget tirsdag 1. september 2026, fire dager etter at kong Harald døde. Kronprinsesse Ingrid Alexandra fulgte ham.
Hvem er arving etter kong Haakon?
Kronprinsesse Ingrid Alexandra, født 2004, er først i arverekken. Deretter kommer prins Sverre Magnus, født 2005.
